Lite overdekning for tunnelalternativa

Oversiktskart over undersøkte områder. De blå stjernene markerer aktuelle påhuggsområder for tunnelen fra Djupavika ved Leirvik sentrum. De røde stjernene viser aktuelle påhuggsområder for tunnelen fra fergeleiet ved Sævarhagsvikjo og opp mot E39

Det blir for tida arbeidd med forprosjekt for nytt ferjestø  i Djupavikjo ved innseglinga til Leirvik. Arbeidet blir gjort i samarbeid mellom fylkeskommunen og Kvinnherad og Stord kommunar. I den samanheng sende grunneigar til tenkt ferjekai og tenkt tunnel til Vabakkjen brev til  Statsforvaltaren i Vestland, med etterlysing av geologiske rapportar frå sist gong  ferjekai med tilførsletunnel vart diskutert. Då er me attende til  i 2011. Den gongen laga  vegvesenet også geologisk rapport  for ei  løysing med ferjestø for Kvinnherad-sambandet i Sævarhagsvikjo med tunnel til møtet med E39 nord for Ådland bru.

Nyleg fekk grunneigaren svar frå fylkeskommunen med orsaking for seint svar, fordi det tok tid å leita fram rapportane. Dei vart til sist vart funne i eit skap på eit kott i Stavanger.

I rapporten oppsummerer  Statens Vegvesen  grunnundersøkingane for tunnleløysingane slik: 

Det er under planlegging et nytt fergeleie ved Leirvik på Stord. Det foreligger to alternativer. I denne forbindelse er det undersøkt to vegtunneler som tilkomstveg til to av de forskjellige fergealternativene. Det er tunnelalternativet ligger Leirvik sentrum (ca. 1800 m lengde) mens det andre ligger i Sævarhagsvikjo lenger nord (ca. 1200 m lengde).

Felles for begge tunnelalternativene er at det er liten til middels overdekning og at de helt eller delvis ligger i områder med tett bebyggelse. Alternativet i Djupavika ligger i det tettest bebygde området, samtidig som der er noe mer usikkerhet knyttet til overdekning langs denne traséen. For begge tunnelene gjelder at det må tas forholdsregler med hensyn til grunnvann, setningsproblemer, boliger og liten overdekning. Det betyr at det må benyttes forinjisering i deler av tunnelen og at det må sprenges med korte salver med tanke på rystelser i boligområder. Det er også en del svakhetssoner som må krysses langs begge traséene, med det dette kan medføre av ekstra sikringsbehov, som f. eks radiell forbolting og armerte sprøytebetongbuer/utstøping.