Bur ein nær salt sjø er det berre som ein naturleg del av døgeret at sjøkanten rører på seg. Frå gamalt av flo og fjæra, i nyare tid også omtala som høgvatn og lågvatn. No i påsken var det nok også dei som beit seg merke i at lågvatnet vart uvanleg lågt – utan at det i røynda er uvanleg i det heile på denne årstida.
Slik står det å lesa når Yr.no forklarar fenomenet Aprilfjæra:
« Flo og fjære, tidevannet, skyldes tiltrekningskraft på havet fra månen og sola. Siden påska er fastlagt etter månen kan man også si noe om flo og fjære i påskeuka.
Når sola og månen trekker havet i samme retning, får vi størst forskjell på flo og fjære. Dette kalles springflo og springfjære. Dette inntrer rett etter fullmåne og nymåne.
Oppstår mellom palmesøndag og påskesøndag.
Mange husker kanskje at påskesøndag kommer på «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn» (Vårjevndøgn er vanligvis 21. mars).
Det betyr at det i løpet av dagene mellom palmesøndag og påskesøndag vil være en fullmåne med påfølgende springflo og springfjære.»