Ei løe er for tida under restaurering på Røssbø på Huglo, og funn i samband med arbeidet gjer det aktuelt å sjå attende på forliset då D/S Atlas sokk på djupt vatn i Langenuen. Alle om bord vart berga.
Lause gjenstandar frå skipet, mellom anna lasteromslukene i tre vart funne og tekne på land. I løa på Røssbø vart deler av lukene brukte som solid golv under i høytufto. Der ligg dei framleis, med uthogge romertal og stålbøyle for løfting.
Det 72 meter lange dampskipet Atlas hadde Arendal som heimehamn, var bygt i stål i Newcastle og sjøsett i 1900. For 110 år sidan, i byrjinga av februar 1913, skulle båten frakta kol frå Grimsby i England til Trondheim. Kva som skjedde då fartyet kom til norskekysten 7. februar, står omtalt i Eirik Bakkevig si bok «Skipsforlis i bergensleden – fra Bømelhuk til Holmengrå»:
«I Kopervik hadde skipet tatt om bord los og seilte herfra innaskjærs nordover. Kapteinen var på broen saman med losen til man fikk Langenuen i sikte, men gikk så ned og til køys. Det var god sikt og skipet gikk med full fart (11 knop) . Da man så vidt var begynt på Langenuen og med både los og styrmann på broen, støtte damperen i 4-5 tiden om morgenen på steile fjellet ved Røssbøneset på Huglo. Livbåtene ble gjort klare men mannskapet klatret fra baugen og ned på berget. De fikk også med seg tøyet sitt. Forre lasterom ble snart fylt med vann, og vannet steg også i maskinrommet.
«Atlas» ble stående med baugen oppetter fjellet, men da det var brådypt utenfor, ble det strukket en trosse i land for å hindre at skuten gled ut mens man ventet på at bergingsdamperne «Herkules» og «Uredd»
skulle komme fra Bergen. Neste dag blåste der opp til storm fra nordvest og fortøyningene brakk .»
«Atlas» sokk på 80 famnar djupne, 160 meter. Under sjøforklaringa kom det fram at losen ikkje hadde passa på å halda seg til dei kvite sektorane på fyra. Og då Skår lykt (på Tysnes) brått slokna gav han hardt styrbord – og støytte mot land. Losen fekk 100 kroner i bot, og vart frådømd retten til å vera i yrket.
Om «Vraket i dag?» , skriv Bakkevig:
I 1994 fant en, ved hjelp av en miniubåt frå Bømlo, noen vrakrester. Videre søk måtte oppgis da kabelen var for kort. Selve vraket ble derfor ikke funnet».